I dag har jeg måttet tilbringe - nok en gang
noen timer på sykehuset.
Men kanskje vi snart ser sluttet av behandlingene -
det var iallefall nest siste behandling for min mann i dag,
og heldigvis har det gått bra med han
og han er i god form - forholdene tatt i betraktning.
Jeg får ikke vœre sammen med han mens han får behandlingen,
men jeg kan komme innom for et par minutter om gang
for å høre om han trenger noe - om alt går greit etc.
I dag var det en hyggelig dame som ga informasjon
angående det å vœre blodgiver, noe jeg syntes virket
veldig fornuftlig - og tenke - hvorfor ikke !
Slå ihjel tiden med å gjøre noe fornuftig ......
I Norge fikk jeg ikke lov til å vœre blodgiver fordi
jeg var gift med en mann fra et annet kontinent ......
og det samme gjaldt min mann og våre barn.
Vet ikke om lovene har forandret seg,
men det var dette jeg fikk beskjed om da jeg ville bli blodgiver.
Da jeg satte meg godt til rette i stolen etter å ha svart på veldig mange spørsmål,
kunne jeg se i ansiktet til sykepleieren som skulle tappe blodet
at dette nok ikke kom til å bli noen lett oppgave.
Og etter å ha stukket et par ganger - klarte hun endelig å få ut litt blod.
Jeg hadde altfor tynne årer fikk jeg vite - så noen blodgiver talent var jeg så absolutt ikke.
Så her sitter jeg med to temmelig stygge armer -
vet ikke riktig hvilken farge de er -
- dyp mørk blå med innslag av lilla og litt andre rare farger.
Det blir nok noen dager da jeg må bruke langermet bluse for å unngå
å få for mange spørsmål om hva som har skjedd med meg....
men ingen kan si at jeg iallefall prøvde å bli blodgiver