torsdag 5. juli 2012

Blodgiver blir jeg nok aldri

I dag har jeg måttet tilbringe - nok en gang
noen timer på sykehuset.

Men kanskje vi snart ser sluttet av behandlingene -
det var iallefall nest siste behandling for min mann i dag,
og heldigvis har det gått bra med han 
og han er i god form - forholdene tatt i betraktning.

Jeg får ikke vœre sammen med han mens han får behandlingen,
men jeg kan komme innom for et par minutter om gang
for å høre om han trenger noe - om alt går greit etc.

I dag var det en hyggelig dame som ga informasjon
angående det å vœre blodgiver, noe jeg syntes virket
veldig fornuftlig - og tenke - hvorfor ikke !
Slå ihjel tiden med å gjøre noe fornuftig ......

I Norge fikk jeg ikke lov til å vœre blodgiver fordi
jeg var gift med en mann fra et annet kontinent ......
og det samme gjaldt min mann og våre barn.
Vet ikke om lovene har forandret seg,
men det var dette jeg fikk beskjed om da jeg ville bli blodgiver.

Da jeg satte meg godt til rette i stolen etter å ha svart på veldig mange spørsmål,
kunne jeg se i ansiktet til sykepleieren som skulle tappe blodet
at dette nok ikke kom til å bli noen lett oppgave.

Og etter å ha stukket et par ganger - klarte hun endelig å få ut litt blod.
Jeg hadde altfor tynne årer fikk jeg vite - så noen blodgiver talent var jeg så absolutt ikke.

Så her sitter jeg med to temmelig stygge armer -
vet ikke riktig hvilken farge de er - 
- dyp mørk blå med innslag av lilla og litt andre rare farger.

Det blir nok noen dager da jeg må bruke langermet bluse for å unngå 
å få for mange spørsmål om hva som har skjedd med meg....
men ingen kan si at jeg iallefall prøvde å bli blodgiver 


5 kommentarer:

Raúl sa...

Dette var en godt innsats av deg, takk.

★ Heidi ★ sa...

Flott innsats uansett:) Jeg fikk ogsaa beskjed for mange aar siden at jeg ikke kunne bli blodgiver...

haaper mannen din har det bra?...
Uff, ikke noe moro aa maatte tilbringe tid paa et sykehus.

Tusen takk for alle oppmuntringer i det siste. Jeg setter stor pris paa det og tenker at det hadde vaert kos aa bo naermere hverandre:)
Mine foreldre er desverre ikke altfor interessert i aa hjelpe.
Ikke at de ikke hjelper til overhodet, det gjör de jo... men de prioriterer veldig höyt sine egne ting ogsaa.
Den dagen vi flyttet inn hos dem dro de selv paa ferie nordover.
Og blir der 1 mnd. Saa naar de kommer hjem er vi nesten allerede paa vei til Spania igjen.
Litt synd for barnebarna at de ikke har faatt mer tid sammen dette aaret vi har bodd i Norge...
men man kan jo ikke tvinge folk til aa tenke/prioritere annerledes.
Jeg har laert meg aa sette pris paa det jeg faar og ikke fokusere alt for mye paa det jeg ikke kan faa. Det hjelper:)

Ha en herlig dag med langarmet genser;) tenker du er baade gul og blaa ja...!

urbankid sa...

Du er best.

Jorunn P sa...

Huff, det høres ikke godt ut...
God bedring til mannen din! Nå vet jo ikke jeg hva slags behandling han er igang med, men min mann hadde kreft for endel år siden... Faktisk samtidig men at datteren også fikk kreft, bare 3 år gammel! Det var en meget tøff tid...
En klem fra meg!

Turid sa...

Alle gode ønsker for dere begge.Må nok gå med langermet æ også i dag, men det er fordi det er kaldt......